Fredrikstad dialekten

Fredrikstad dialekten er en dialekt det er splittete meninger om. Den er lett av, irritert over og elsket. Men hva ligger egentlig til grunne i dialekten hvis man analyserer den? Det som er mest kjent ved Fredrikstad dialekten er den tjukke L-en. Det er nærmest som et varemerke på dialekten. Det er nesten sånn at selv om man ikke vet hvor Fredrikstad ligger så vet man om den tjukke L-en. Andre ting som kjennetegner Fredrikstad dialekten er at den har lavtone. Dette betyr at for eksempel ordet "Fredrikstad" starter lavt på "Fredrik" og ender høyt på "stad". Dialekten har tungespiss -r, noe som også kjennetegner mesteparten av Norge. Dialekten inneholder ikke palatalisering. I personlig pronomen bruker de "je" og "jeg". Nektningsadverbene de bruker er "ikke, inte eller ente". Mange av disse tingene nevnt ovenfor er ganske likt slik vi snakker i Oslo området, så hvorfor har folk så delte og sterke meninger om den? En siste ting som kanskje er det mest kjente ved Fredrikstad dialekten er det kjente og kjære uttrykket "bilær og båtær", og jeg for min del gleder meg til å flytte til Fredrikstad til neste år og kanskje lære meg litt av dialekten

Forteljing av Knut K. Homme

Maten er ikkje så viktig når ein fyrst er mett og har noe av det, men når man først er svolten og ikkje har mat da er det viktigaste i verden. Nå går vi til butikken kan vi velde mat frå stappfulle hyllane, og dei fleste tenkjer lite på kven som skaffar maten, og kva som krevjast av arbeid og anna innsats. Men vi skal ikkje så langt tilbake i tid, før alle måtte skaffe maten sin sjølv, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kveldsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul måtte med ha noko godt, noko spesielt. Og da var det mange som drog til fjells etter julefisk, dersom dei ikkje hadde vore i bekken og fanga fisk ennå. Julefisken skulle helst vere stor og raud og den skulle vere frå høgfjellet. Før Jul har folk god tid og kunne vere borte i nokon dagar. Husa var kalde og dagane korte, så man måtte kle seg godt og ta på seg ullteppet og sengeteppet av skinnfelle om nettene. Skinnet frå elden flakka på dei lafta veggane, fulle av namn ble det fortald mange.

Dagen i dag. 19 Januar

I dag skulle vi jobbe med særemnet. Dette er min problemstilling: "Viser personene i bøkene en kritikk mot samfunnet når det gjelder bruddet de har med sitt vanlige liv?" Eller noe sånt.

Vi skulle jobbe resten av dagen med særemnet og jeg brukte hele dagen på å lese ferdig boken "Tatt av kvinnen". Og skrev en del notater av hva som kan være bra å ha med i selve oppgaven.

Knud Knudsen innleder.

I språkdebattens skal jeg være Knudsen innleder. Altså en innleder til selveste Knud Knudsen, mannen som grunnla det vi i dag kaller bokmål.

Han vokste opp på tvedestrand og jobbet som lærer. Det var i skolen han først fikk sin inspirasjon og ide om å lage et nytt språk. Han så hvordan elevene slet med å lære å skrive å lese på dansk så hans visjon ble å lage et nytt norsk språk ved å fornorske det allerede ganske daske språket som folk snakket i byene. Dette ville han gjøre ved å la språket utvikle seg gradvis i noe han kaldte for "Gradvishetens vej" i motsetning til hans rival Aasen som ville få gjennom språket sitt så for som mulig. Knudsen kalte metoden til Aasen for "Bråhastens vej". Knudsen ga også ut en ordbok eller rettere sagt en fornorskningsbok, som han hadde brukt ti år på å skrive.